Det er egentlig ganske fint. Med fugler. Som mates. Placa de Catalunya. Hvordan de som mater fuglene noen ganger blir så tatt av øyeblikket at de glemmer alt rundt litt. De fleste. Han her er kanskje unntaket. Han stirret på meg, og jeg tittet tilbake. Lenge.Veldig lenge. Nesten litt sånn creepy lenge. Så løftet jeg kameraet, han nikket, smilte litt, og ble alvorlig igjen- Så så han rett inn i det.Som et uutalt klarsignal. Hverdagsmagi for en fotograf in the making. Takk stranger for at du lot meg fange deg of fuglene litt.

If you jump on the metro and actually endure suffering through the very hot and humid underground system of Barcelona, you can indeed luck out and get to see this crowd preforming. Or... not really preforming, more like.. just... locals doing what locals do.
Plaza Del Sol, Grácia, the place to be if you want to stay up all night, dance like there´s no tomorrow and sing tunes who´s words you don´t know, but still feel the urge to hum. Oh my. Spain, I miss your charm. And warmth. And wonderfulness. 


...bor i toppen på et tre, han er aldri ferdig når han drar avsted,han skal spise fire konglefrø og danse litt grann,han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann. Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp, Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.Så hopper Nøtteliten - Hei på deg
Litt som Laila egentlig.) Gleder meg til Køben!

Oh London. I´ve got the blues...I miss you... I long for you... I want to go back...Right now. To your streets, to the people making them come alive, to the sounds, the smells, oh .. of just being. Darling, wonderful, delightful, exciting London.. I´ll see you soon

Husker du? Nesten et år siden faktisk.. Vår i luften og trærne hadde omtrent de samme fargene som de har akkurat nå. Jeg hadde spurt om du kunne stille som modell, om jeg kunne øve meg litt. På komposisjon, iso, lukkertid og lys og ...- props, Renate. Props må du ha, sa du. Og du kan jo sånt,  så nå har jeg alltid det med meg. Eller nesten alltd. Jeg har i allefall begynt å planlegge mer enn jeg gjorde da. Et år etter.  Felix.
Takk for at du alltid er der. En av de fineste kara jeg vet. Rett og slett. Ferdig snakka.

.. got left behind in Prague. Poor little thing, elfin´ it up the best he can. Crying out loud and begging for customers to buy his chocolate in the store next by. I did, and he winked his eye. Smiles until new costumers arrived, then all sad again. Come pick up your elf boy, Santa Claus. He is clearly a little lost. And cold.. and sad. Kinda All I want for Xmas....
 
... was standing just like that for what seemed like forever. Just thinking, I guess. Maybe about the flowers she had competition selling by a dozen other florists. Kind eyes, a very strict posture, but still not unfriendly. When I walked up to her to show her the photograph I just shot, she smiled, ran her hand gently over my cheek and nodded. I don´t really know what she meant by that, but it was all good. We were good. Not knowing each other, but still managing to feel so close. Just like that. Boarders and age don´t matter. I should travel more. I will travel more. Thank you for sharing your gentle touch with me old lady, and for reminding me that people aren´t always what they seem.

Lyst til å besøke en perle av ei øy, en knapp times båtur utenfor Spilt? Dra til Hvar. Deilige, deilige hvar. Mye mer samla enn Split, hav og folk i skjønn forening. Fiskere og fisk. Rene gater med brostein, digge restaurranter og hyggelige folk over alt.  Ekte folk, gamle folk med minner fra en svunnen tid. Unge folk, opptatt av nuet. Smilende. Lurer på hva han tenkte på, fiskeren fra Hvar. Fisken han skulle til å koke på den lille primusen kanskje. Eller kanskje ikke. Vi snakket ikke samme språk, men han gestikulerte at det var greit at jeg knipsa, så da knipsa jeg da. Og tenker på han innimellom. Og på hvordan tegnspråk og hyggelige gester er et internationalt språk. Takket høflig nei til fisk, men fikk smil i massevis.



They say that vampires really can´t stand the odor of garlic. Why, I really can´t figure out, but believing this- my neck has probably never been safer than in Split, Croatia. Guys and dolls selling the white wonder all over the local foodmarked, surrounded by acient buildings and a delightful sense of history. Thank you Mr. Garlic Man for reminding me of why I love to travel so much. Loved meeting your eyes.


Fine, fine dere:) Tusen takk for at dere lot meg ta del i den store, flotte dagen.. en fantastisk varm og vakker dag på alle tenkelige måter. Med solskinn, flotte folk, vidunderlig rørende melodier, dype tanker og ...takknemmelighet... for dypt ligger tanken, så heldige vi er.. Så heldig jeg er! Som kjenner dere:) kyss og klem og alt godt inn i fremtiden.
Why I love photography so much?...well.. because..every now and then, if you happen to have your camera ready.. when the light is right, when the moon is in the seventh house, when all is said and done,.. you can,in fact:) capture a little bit of magic. If you´re lucky:) I got lucky! Thank you so much darlings for giving me the opportunity to feel lost in time. Capturing moments.. that´s what it´s all about, isn´t it<3 class="separator" data-blogger-escaped-div="" style="clear: both; text-align: center;">

Når verdens beste Tina skal drikkes ut må det gjøres det på ordentlig. Du er så bra du Tina! Nydelig, både inni og utenpå. Og vi som står rundt deg, vi heier på deg og kjærligheten, gleder oss til bryllupet. Now... Listen to the music of the moment people, dance and sing
We're just one big family - And it's our God-forsaken right to be loved loved love love mmm.. love!!
Love always- jentene dine


Fine Vibeke! Tenk det du, at jeg har kjent deg i typ 10 år, men egentlig ikke kjent deg.. Før nå! Og du er så bra! Så sinnsykt bra! Vennlig, snill, ærlig, morsom, flott! Og helt rå på organisering!  Det var en fryd å arrangere Beste Tinas utdrikkning med deg! Gleder meg til fortsettelsen! Du er fab!

London. Oh how I love the way you hand out random people standing on random streets, reminding me that people are people whereever we travel in the world.  I love your people, London. You did good.  Well presented!  Ha! Hm! ..Isn´t it strange how sometimes the littlest things about someone can make you stop. And look for a while. Make you see what you would otherwise have passed.
Absolutely no clue what this one is thinking of, but I can feel her. And she made me stop. Thanx London. You rcok!

Beste Bernard



Noen ganger, når det er lørdag og en luncher med verdens fineste tanteunge så må kameraet fram og øyeblikk snappes. Snipp- Snapp. Og tusen takk. Fine broder´n :) Noen øyeblikk- veldig mye finere enn andre øyeblikk. Bernard Boy, kuleste kisen i by´n- han gir verdens beste klemmer han. Tanteklemmer. Som tantehjertet gjemmer på.

Det er noe magisk med Oslovåren. Med folk og fe som våkner etter dvale, med sykler som sykles uten å smøres og sykkelvelter som resulterer i fine pauser.  Pusterom fra alt som kunne vært, men ikke er. Ved dammen på festningen er det lett å tenke, lett å være. Lett å finne håp og happiness. Også vanker det no seriøst kule birds der! Gakk Gakk lizm! Oslo. Verdens fineste by:)


lydene i London er så digge. Deilige. Befriende. Fine. Bussene som brummer, musikerne som humrer. På sanger man tror man har hørt, men så... når man lytter etter, så høres de annerledes ut allikevel. Som om det er noe magisk med lyden.. når den er der... på gjensyn fineste byen. Vi ses snart igjen
Takk søte Thea for at du valgte å bruke meg som fotograf i konfirmasjonen din! Kosa meg storveis! Du er helt nydelig! Gratulerer så masse med dagen
Når verdens fineste Anne Line inviterer til sprudlevann og morgenmat så er det bare å takke ja. Nyte dagen og tenke over hvor heldig man er som har møtt ei som henne; sterk, stolt, modig, vakker, herlig- ..befriende ærlig. Jeg er så gla´for at vi har funnet hverandre søteste du. Hadde jeg vært en kar hadde jeg falt sporenstreks in love:) Digger deg og alle sprella dine! og gleder meg allerede til neste år. Se! Dette har brått kommet inn i rekken av ting som deff må bli tradisjon! Takk for en fab dag!
Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld med fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien, rammer stripen med blåklokker inn. Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvit som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, og det blå ga sin farve til breen, det er Norge i rødt, hvitt og blått. Tekst: Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Melodi:Lars-Erik Larsson.
Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker, på vår far og mor,og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Og vers 2 folkens! skjerpings:) Norske mann i hus og hytte,takk din store Gud!Landet ville han beskytte,skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,har den Herre stille lempet,så vi vant vår rett. Har den Herre stille lempet,så vi vant vår rett. Neste år sitter den!:)

..og pluttselig, en gang i januar eller så.. så møtte jeg den snella her. Ei helt fab frøken som skulle vise seg å bli en kjær venn med et stort, stort hjerte, tøffe meninger og fine tanker verdt å merke seg. Darling Laila. Du er helt rå! Gleder meg til resten! Takk forresten for en helt underbar dag i botanisk hage! Let´s do it again real soon:)

 - du må ha no greier , sa han. Fine Felix, mens han plukka opp random props langs akerselva. Fineste Felixvenn. Tusen takk for at du stiller opp hele veien. Bokstavelig talt. Så utrolig glad for at du er i livet mitt. Love always

Psst. Barten kom forresten dit helt av seg selv. Sykt imponerende kaffebart-teknikk , Felix. #truestory

Family ties are precious things, Wowen through the years, Of memories of togeherness, Of laughter, love and tears.. Family ties are treasured things, And far though we may roam, The tender bonds with those we love, still pull our hearts towards home - Virginia Moore


Verdens beste dag med verdens fineste Tina.  Digger deg. Snille, varme, fine, gode Tina. Min sin :)
Når jeg var liten brukte min kjære mamma nesten hver vår tralle Blåveispiken av Paache og Foss for meg. Ikke en veldig kjent sang om blåveis, og ikke er det blåveis Klara Klok plukker heller, men det ligner. veldig. En dag Klara min skal jeg synge for deg.. Eller minne farmoren din på å gjøre det.. om blåveispiker og stille stier og tillitsfulle øyne. Klara fin min. Jeg elsker deg.

Beste Bernard har blitt så stor. Stor, stor gutt nå. Ikke Baby B lenger. Og tante synes det er rart. At tiden forsvinner litt etter litt, blir borte, erstattet med fine minner. Beste gutten, Emil style. Litt ramp, litt sta, veldig tankefull og ekstremt snillest. Mot alle. Store Bernard. Tantegutt.