Det er egentlig ganske fint. Med fugler. Som mates. Placa de Catalunya. Hvordan de som mater fuglene noen ganger blir så tatt av øyeblikket at de glemmer alt rundt litt. De fleste. Han her er kanskje unntaket. Han stirret på meg, og jeg tittet tilbake. Lenge.Veldig lenge. Nesten litt sånn creepy lenge. Så løftet jeg kameraet, han nikket, smilte litt, og ble alvorlig igjen- Så så han rett inn i det.Som et uutalt klarsignal. Hverdagsmagi for en fotograf in the making. Takk stranger for at du lot meg fange deg of fuglene litt.

If you jump on the metro and actually endure suffering through the very hot and humid underground system of Barcelona, you can indeed luck out and get to see this crowd preforming. Or... not really preforming, more like.. just... locals doing what locals do.
Plaza Del Sol, Grácia, the place to be if you want to stay up all night, dance like there´s no tomorrow and sing tunes who´s words you don´t know, but still feel the urge to hum. Oh my. Spain, I miss your charm. And warmth. And wonderfulness. 


...bor i toppen på et tre, han er aldri ferdig når han drar avsted,han skal spise fire konglefrø og danse litt grann,han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann. Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp, Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.Så hopper Nøtteliten - Hei på deg
Litt som Laila egentlig.) Gleder meg til Køben!

Oh London. I´ve got the blues...I miss you... I long for you... I want to go back...Right now. To your streets, to the people making them come alive, to the sounds, the smells, oh .. of just being. Darling, wonderful, delightful, exciting London.. I´ll see you soon

Husker du? Nesten et år siden faktisk.. Vår i luften og trærne hadde omtrent de samme fargene som de har akkurat nå. Jeg hadde spurt om du kunne stille som modell, om jeg kunne øve meg litt. På komposisjon, iso, lukkertid og lys og ...- props, Renate. Props må du ha, sa du. Og du kan jo sånt,  så nå har jeg alltid det med meg. Eller nesten alltd. Jeg har i allefall begynt å planlegge mer enn jeg gjorde da. Et år etter.  Felix.
Takk for at du alltid er der. En av de fineste kara jeg vet. Rett og slett. Ferdig snakka.

.. got left behind in Prague. Poor little thing, elfin´ it up the best he can. Crying out loud and begging for customers to buy his chocolate in the store next by. I did, and he winked his eye. Smiles until new costumers arrived, then all sad again. Come pick up your elf boy, Santa Claus. He is clearly a little lost. And cold.. and sad. Kinda All I want for Xmas....
 
... was standing just like that for what seemed like forever. Just thinking, I guess. Maybe about the flowers she had competition selling by a dozen other florists. Kind eyes, a very strict posture, but still not unfriendly. When I walked up to her to show her the photograph I just shot, she smiled, ran her hand gently over my cheek and nodded. I don´t really know what she meant by that, but it was all good. We were good. Not knowing each other, but still managing to feel so close. Just like that. Boarders and age don´t matter. I should travel more. I will travel more. Thank you for sharing your gentle touch with me old lady, and for reminding me that people aren´t always what they seem.

Lyst til å besøke en perle av ei øy, en knapp times båtur utenfor Spilt? Dra til Hvar. Deilige, deilige hvar. Mye mer samla enn Split, hav og folk i skjønn forening. Fiskere og fisk. Rene gater med brostein, digge restaurranter og hyggelige folk over alt.  Ekte folk, gamle folk med minner fra en svunnen tid. Unge folk, opptatt av nuet. Smilende. Lurer på hva han tenkte på, fiskeren fra Hvar. Fisken han skulle til å koke på den lille primusen kanskje. Eller kanskje ikke. Vi snakket ikke samme språk, men han gestikulerte at det var greit at jeg knipsa, så da knipsa jeg da. Og tenker på han innimellom. Og på hvordan tegnspråk og hyggelige gester er et internationalt språk. Takket høflig nei til fisk, men fikk smil i massevis.