jørgen



En veldig nydelig løkkakid veldig tenksom midt i tacomiddagen. Stille ble det, et sekunds tid. Også var Leo der igjen, og smilene og lydene. Men øyeblikket, det var der. Litt. 

Leo



på vei til Lene og tacokveld med gutta den kvelden fortalte Leo meg at han hadde tenkt litt. At han hadde ombestemt seg, at han hadde revurdert. Åtteåringen. At det kanskje ville være bedre å være skuespiller en trikkesjåffør. For trikkesjåffører kan jo ikke ha sin egen tv-serie. Logisk faktisk. Jeg heier uansett valg.

Helsetjenesteaksjonen 2013. Mens mikrofonene lirer av seg både nyttig og unyttig nytt blir jeg stående å se på datteren til Dr. Øberg. Det er dette det handler om, er det ikke? Fremtiden. Og nåtiden. Vi må ta vare på hverandre. På en verdig måte. Hvilke tilbud vil datteren til Øberg møte om 70 år dersom vi ikke snur dagens trend til noe bedre? Hm. Blir jeg stående å tenke. Hm. Og ikke noe mer. Blir bare stående å se på henne, nydelige ungen.

Ekebergparken



Ekebergs kulturpark, Ekebergs skulpturpark. En ganske annerledes park, en veldig fin parrk. Helt i tråd med prosjektet- gjør noe annet, noe du ikke vanligvis ville gjort, gjorde jeg det, oppsøkte noe annet..og fant en form for sjelefred. I noen timer, midt i alt styret før åpningsdag fant jeg ro.

sometimes you just see eyes. But then again, if you look real carefully, you can see someones history, their soul and inner thoughts. Or at least you can think you do. What do you see?  my niese, my heart. I´ll see you soon

This is my Oslo. Memories made in a wonderful city that I willingly call home. Tiny tiny, yet so large, you can find peace or get lost all at once. So many moments just waiting to be captured. Here´s some, a beginning.. more to come