Showing posts with label løkka. Show all posts
Showing posts with label løkka. Show all posts
føles ikke så blått ut. Mer som om fargene tar helt overhånd når man rusler langs elva. Akerselva. Fineste elva i byen. Hjertet litt. Mitt banker alltid litt roligere langs kunsten og folka og finurlighetene som omgir den. Akerselva for alltid & eveer! På blå, men not blue.
Så fint at vi ikke fikk til den photoshooten i sommer Maria, så fint at vi måtte vente til høsten og fargene og skyggene. Og han der kidn din, wow- for en fyr:) Det er nesten litt sånn at jeg ikke helt kan tro på at du er mammaen til en 15 åring:) En veloppdratt, velartikulert, høflig og flott 15 åring indeed. Gratulerer med vel overstått konfirmasjon Marcus. Og grattis med snart et års dag fine kjær´steparet:) Gleder meg til fortsettelsen! Kos R
Husker du? Nesten et år siden faktisk.. Vår i luften og trærne hadde omtrent de samme fargene som de har akkurat nå. Jeg hadde spurt om du kunne stille som modell, om jeg kunne øve meg litt. På komposisjon, iso, lukkertid og lys og ...- props, Renate. Props må du ha, sa du. Og du kan jo sånt,  så nå har jeg alltid det med meg. Eller nesten alltd. Jeg har i allefall begynt å planlegge mer enn jeg gjorde da. Et år etter.  Felix.
Takk for at du alltid er der. En av de fineste kara jeg vet. Rett og slett. Ferdig snakka.

 - du må ha no greier , sa han. Fine Felix, mens han plukka opp random props langs akerselva. Fineste Felixvenn. Tusen takk for at du stiller opp hele veien. Bokstavelig talt. Så utrolig glad for at du er i livet mitt. Love always

Psst. Barten kom forresten dit helt av seg selv. Sykt imponerende kaffebart-teknikk , Felix. #truestory

bestekompis



alle fine gutter burde få ha en bestekompis.  En sånn en man kan dele hemmeligheter med, på løkka når det er høst og akkurat kaldt nok til å ha matchende skinnjakker.
lykke

- Har du lyst til å hjelpe oss med no´ bilder av bandet til Thomas-  The Thomas. Typ i morra helst i går?  Spurte hun. Lise, min gode, gode venninne Lise.  - Seff! så gøy, svarte jeg. Og endte opp med å tilbringe noen fine timer med gjengen på løkka. Trodde vel i utgangspunktet en burde kjenne til både bandet og musikken for å kunne ta bandbilder, men det viser seg at det holder å bli kjent med folka når folka er bra folk! - hva vil dere ha? ok. Da prøver vi. Og det gjorde vi! Stor stas! Gratulerer med dagen, Thomas!  You rock!

Det skjer noe helt spesielt når to små gutter møter hverandre og blir bestiser. Noe magisk. Noe helt fantastisk. Ingenting i verden er vanskelig, ingenting i verden er uoverkommerlig.
-Leo, vi er bad boys, ikke sant, sa Jørgen og titta på kompisen sin.- Mmm. Svarte Leo mens oss voksne gikk bak og smålo. Fine karer er de. Ikke bad boys, to snille gutter med verden ventende.
-hey, kan du ta bilde av meg her, sa bonussønnen på vei til løkka.Samme morgen var vi blitt vekt av brannalarm og en psykotisk kar i gata som skrek ting barneører ikke skulle trenge forholde seg til. Skumle inntrykk for en åtteåring som synes det var særs viktig å vise sparemamman sin hvordan den gale mannen hadde det i fengsel. For vi var begge sikre på at han er i fengsel. Litt tidlig å ta akuttpsykiatrisk greia når kid´n er åtte. Opplevelsen var så guffen at vi begge synes den mannen kunne være i fengsel en stund.

Leo



på vei til Lene og tacokveld med gutta den kvelden fortalte Leo meg at han hadde tenkt litt. At han hadde ombestemt seg, at han hadde revurdert. Åtteåringen. At det kanskje ville være bedre å være skuespiller en trikkesjåffør. For trikkesjåffører kan jo ikke ha sin egen tv-serie. Logisk faktisk. Jeg heier uansett valg.