Det er noe magisk med Oslovåren. Med folk og fe som våkner etter dvale, med sykler som sykles uten å smøres og sykkelvelter som resulterer i fine pauser. Pusterom fra alt som kunne vært, men ikke er. Ved dammen på festningen er det lett å tenke, lett å være. Lett å finne håp og happiness. Også vanker det no seriøst kule birds der! Gakk Gakk lizm! Oslo. Verdens fineste by:)
